Vi skjønte tidlig at en ny fest var i emning. Transport av sau økte mistenkelig mye. I trafikken så vi sauer bundet på biltak, sauehaler stikkende ut av bagasjerommet, taxi med sauer i baksetet, sauer bak eller foran på mopedene, sau på sykkel – You name it! Det var breking på alle kanter rundt oss, og det er vel ikke rart at Tabaski kalles sauefesten.
Tabaski er til minne om Abrahams offer. Gud ber om at han må ofre sønnen Isak (eller sønnen til trellkvinnen Hagar som det står i Koranen). Gud stopper Abraham, og ber han ofre et lam i stedet. Det er grunnen til sauens posisjon under Tabaski. Sauene slaktes på rituelt vis, og det er rikelig med kjøtt hos alle som har råd til det. Det er også tradisjon for å dele med de fattige, så dette er nok en dag der de fleste kan spise seg mette i Mali.
Søndag skjønte vi det nærmet seg, for da var det vask av sauer opp gjennom hele gata vår. Nyvasket og nyfrisert stod de der og skinte i kveldssola. Frisering var det i det hele tatt mye av på søndag. Alle av hunkjønn var travelt opptatt med å flette hverandre, og den ene frisyren mer kunstferdig enn den andre ble tryllet frem.
Mandag var mye tristere i så måte, for da stod naboene utenfor porten og kuttet sauestruper over en lav sko. Etterpå putret grytene i de tusen maliske hjem, og det var høytidsstemning med fellesskap i familiene. På ettermiddagen er det vanlig å gå på besøk til slekt og venner, og da kan en se maliere i sin fineste stas. Mange av ungene går det vi kaller julebukk på ettermiddagen. Små pengegaver eller godteri mottas med takk. Kvelden avsluttes gjerne med dans ut i de små timer. I hvert fall var det uvanlig stille tirsdags morgen.
Tabaski er til minne om Abrahams offer. Gud ber om at han må ofre sønnen Isak (eller sønnen til trellkvinnen Hagar som det står i Koranen). Gud stopper Abraham, og ber han ofre et lam i stedet. Det er grunnen til sauens posisjon under Tabaski. Sauene slaktes på rituelt vis, og det er rikelig med kjøtt hos alle som har råd til det. Det er også tradisjon for å dele med de fattige, så dette er nok en dag der de fleste kan spise seg mette i Mali.
Søndag skjønte vi det nærmet seg, for da var det vask av sauer opp gjennom hele gata vår. Nyvasket og nyfrisert stod de der og skinte i kveldssola. Frisering var det i det hele tatt mye av på søndag. Alle av hunkjønn var travelt opptatt med å flette hverandre, og den ene frisyren mer kunstferdig enn den andre ble tryllet frem.
Mandag var mye tristere i så måte, for da stod naboene utenfor porten og kuttet sauestruper over en lav sko. Etterpå putret grytene i de tusen maliske hjem, og det var høytidsstemning med fellesskap i familiene. På ettermiddagen er det vanlig å gå på besøk til slekt og venner, og da kan en se maliere i sin fineste stas. Mange av ungene går det vi kaller julebukk på ettermiddagen. Små pengegaver eller godteri mottas med takk. Kvelden avsluttes gjerne med dans ut i de små timer. I hvert fall var det uvanlig stille tirsdags morgen.
For oss bar dagen preg av avskjed. Ivar Andreas, Ingrid, Anna og Frida satte kursen mot Norge etter 3 ukers besøk her i Bamako. Det har vært fine dager vi har fått oppleve sammen, og når i tillegg sykdom og plager har holdt seg borte – er det all grunn til å være fornøyd. For at det ikke skulle bli alt for tomt i huset, hadde vi med Inger Marie på overnattingstur i heimen. Hun sier aldri nei til noen episoder med Skomakergata nå før jul.