Seminar i Tambaga

En av oppgavene mine den siste uka har vært å arrangere seminar på landsbygda. Tema har vært det kristne livet i familie og naboskap. Forholdet til animisme og tryllemiddel hører vel med til de mer eksotiske områdene i forhold til norsk virkelighet, men er likevel aktuelle problemstillinger i denne kulturen. Til å undervise hadde vi fått en av de mest respekterte maliske kristne ledere, Daniel Coulibaly. Med sitt milde vesen og sin naturlige autoritet leder han tankene mot afrikanske ledere som Nelson Mandela, og det var lett å se at forsamlingen ble engasjert av undervisningen.

En av kveldssesjonene var viet omskjæring. Jordmor Kadiatou stod for undervisningen, og gikk rett på sak, for dette er et stort problem i Mali. I Vest-Mali omskjæres snart 100% av alle jenter. Å bruke maliske undervisere er selvsagt best, for de kjenner alle de tradisjonelle argumentene for å fortsette denne praksisen. Som så mange andre steder er det bestemødrene som sørger for at dette blir gjort. Uten omskjæring blir ikke jentene ordentlig kvinne og vil ikke kunne føde barn ifølge argumentasjonen. De uomskjærte blir også betraktet som urene, og det blir også lagt vekt på å fjerne godt forhold til egen seksualitet slik at kvinnene ikke legger seg etter andre menn. Det brukes en blanding av argument hentet fra tradisjon, religion og det som blir betraktet som vanlig fornuft.

Kadiatou konfronterte argumentene og orienterte om alle problemene denne skikken fører med seg. For ikke lenge siden var det ei jente på 3 år som døde av blødninger i forbindelse med omskjæring. Komplikasjonene i forbindelse med fødsel er også hyppige. Lekkasje i forbindelse med urin og avføring er vanlige plager, og magesmerter er svært hyppige. Mennene nikket gjenkjennende til beskrivelsen av kvinners magesmerter, men har nok ikke satt det i forbindelse med omskjæring. Kvinnene virket også som de kjente seg igjen i Kadiatous beskrivelser, og kanskje de kan være med å ta et oppgjør med denne uskikken?

Det er problemet i en kultur der nesten ingen kan lese og skrive. Informasjon er vanskelig å overføre, og da er det vanskelig å endre på tradisjonelle synspunkt. Praktiske opplysninger kan imøtegås med kunnskap. Religiøs kunnskap trengs også, for verken Bibel eller Koran pålegger omskjæring av kvinner. Da gjenstår problemet med å konfrontere tradisjonen, og da må kvinnene ha solid drahjelp fra sine menn. De har autoritet til å stanse bestemorgenerasjonen. Heldigvis har det vært drahjelp å få fra både innflytelsesrike imamer og kristenledere, men på landsbygda tar det tid å få frem budskapet.

Den andre kveldssesjonen dreide seg om AIDS. Det er et økende problem her i Mali, og i forbindelse med de nye store veiprosjektene blir de bare enda større. Basisopplysninger om smitteveier er fraværende, og sykepleieren måtte ta det hele fra grunnen. Foholdsregler mot smitte var i følge han; seksuell avholdenhet, trofasthet mellom ektefeller eller bruk av kondom. Det første er svært vanskelig i denne kulturen. Flerkoneri er ganske utbredt på landsbygda, og utroskap er nok også et vanlig fenomen. Voldtekt av unge jenter er et stort problem, og til og med ens egne slektninger kan henfalle til slikt. Homofili var imidlertid seminardeltakerne usikre på hva var for noe, og det var mange interesserte spørsmål til sykepleieren om hvordan dette gikk for seg.

I samfunnet her er det vanlig at jentene er rundt 15 år når de gifter seg mens guttene er rundt 30 år. Det tar tid å spare nok penger til å kunne gifte seg, og derfor er det slik. Markedskreftene fortsetter å virke, så når mennene har fått enda mer penger kjøper de seg en yngre kone og slik fortsetter det. At menn ikke skal ha noe seksualliv før de gifter seg, blir derfor en stor utfordring her i Mali.

Vi løste vel ingen verdensproblem med seminaret i Tambaga, men fornøyde deltakere reiste hjem med en god del nye tanker. Framtida vil vise om de fører til nye handlingsmønster. (Foto er ikke knyttet til innholdet i artikkelen.)

Reiseleder

Nå er det dårlig med oppdateringer på bloggen! Det betyr at dagene er travle, og at mange av dem er tilbragt langt fra sivilisasjonens nettverk for internett og mobiltelefon. Da jeg kom hjem var et av NRK´s viktigste oppslag at Ingunn Yssen hadde gitt ut bok om Vallasaken. Noe sier meg at jeg ikke har gått glipp av så mye i mitt fravær?

De siste ukene har jeg hatt oppdrag som reiseleder for en gruppe fra Normisjon i Møre og Romsdal. Det tilhører vel en litt utvidet betydning av informasjonsarbeid, men kontakten med arbeidere og frivillige i Norge prioriteres høyt. De fleste av dem er engasjert i å formidle informasjon om det vi driver med, og slik blir slike reiser mye mer enn enn en ferietur. Programmet inneholdt da heller ikke mye avslapning, og det var en sliten gjeng som ble sendt med Air France fra Bamako lørdag kveld.

For at slike reiser skal være mulig, er en avhengige av oss som arbeider her ute, for infrastruktur for turisme er helt fraværende i Vest-Mali. Hotell og restauranter finnes ikke, og de språklige utfordringene er også store. Transport er også en stor utfordring når en kommer utenom de nye oljegrusveiene som er kommet de siste par årene. Til gjengjeld kommer gjestene våre tett på det lokale landsbylivet gjennom kontaktene vi har, og det blir satt pris på.

Noe av det som gjorde mest inntrykk på gjestene denne gangen, var mye av fattigdommen i området der malinkéene bor. Her mangler det meste. Nærmere 100% av kvinnene kan ikke lese og skrive, og tallene for mennene er ikke mye bedre. Det sier samtidig noe om fravær av skoler. Mange av barna har rødlig hår som vitner om underernæring. Mange av landsbyene mangler rent vann, og utbrudd av dysenteri er vanlige foreteelser. Helseopplysning er mangelvare, og enkle sammenhenger mellom renslighet og god helse skaper mye mer alvorlig sykdom enn nødvendig. Manglende svangerskapskontroll og lav alder på førstegangsfødende er også årsak til alt for høy dødelighet både når det gjelder mor og barn. Barnedødelighet i Norge er på 0,4% mens den her i Mali sannsynligvis er rundt 23%. Arbeidsledighet snakkes det ikke om, for her lever folk i naturalhushold uten andre jobber enn noen offentlige funksjonærer som kommer fra mer utviklede områder av Mali.

Med et slikt bakteppe er det ikke vanskelig å argumentere for betydningen av arbeidet vi driver i områdene i Vest-Mali. Gjennom prosjektene PSAT og Helsehagen er det bygd hundrevis av brønner i området. Det er også etablert 4 helsesenter med tilgang på jordmor, sykepleier og apotek. I tillegg legges det vekt på å utvikle grønnsakdyrking og bygging av skoler i flere landsbyer. Etablering av møller og arbeid med lese- og skriveopplæring er også prioritert høyt. Kampen mot AIDS og omskjæring av kvinner er også viktige oppgaver i prosjektene våre.

I forhold til malinkéenes behov er det begrenset hva vi kan gjøre, men det har likevel skapt utviklingsoptimisme. Pågangen fra landsbyer som vil være med på prosjektet er stor, og viljen til dugnadsinnsats og egenbetaling har økt mye siden prosjektet startet. Med din hjelp kan vi nå enda lenger i dette området. Følg lenken nedenfor hvis du vil vite mer!

http://www.normisjon.no/index.php?kat_id=5025