Helsehagen

Den siste uka har vi vært på rundreise i Vest-Mali. Magdelena flytta inn hos Siri (20) som bor i samme strøk som Inger Marie, og det virka som hun var fornøyd med å bli etterlatt av foreldrene. Vi var også fornøyd, for det er kjekt med litt miljøskifte. Landsbygda har roligere puls, mer atmosfære og mer natur enn denne støvete hovedstaden.

Selv om jeg sitter igjen med mange inntrykk, var det ekstra kjekt å få med seg Oussoubidiagna på denne turen. Oussou er sentrum i khassonkeland og ligger 8 mil nord for Bafoulabé. Turen tar 4 timer, så dere skjønner at vi ikke snakker asfaltvei. Ferga over elva ved Bafoulabé har akkurat plass til to biler, og flodhesten benytta anledningen til å hilse på da vi kjørte forbi. Veien går gjennom mange landsbyer med mange innganger, over mange tørre elveleier og over noen fjelloverganger, så det var greit å ha med kjentfolk. Noe har forandra seg og mye er glemt siden sist vi kjørte her. Selv med firhjulstrekk er det en utfordring å kjøre i dette terrenget.

I Oussou ble vi godt mottatt av gode kolleger. Sjelden har vi sett større tetthet av brunost i Mali, så oppdekningen var det ingenting å si på. En av de første oppgavene Normisjon prioriterte i dette området, var å etablere skriftspråk på khassonke. Dette arbeidet fikk nasjonal anerkjennelse på starten av 90-tallet, og har resultert i mange bokproduksjoner. Viktigst er kanskje Nytestamentet som ble ferdigstilt i fjor. Guri Enger har ansvaret for det videre arbeidet med Det gamle testamentet sammen med Jean Marie Kanute og Gagny Dansoko.

Mandag ettermiddag var satt av til besøk i Helsehagen, et Noradstøtta prosjekt ledet av Karen Ekern. Ernæringseksperter har fastslått at kostholdet i dette området er ensidig sammensatt, og det er ingen overraskelse at mangelsykdommer er hyppige. Karen har satset på hagebruk for å bøte på disse problemene. Hun har vært særlig opptatt av moringatreet som finnes i området, men som er lite utnyttet. Bladene fra treet gjør underverker i forhold til blodfattige, og for unge mødre har dette svært positiv innvirkning på melkeproduksjonen.

I hagene vi besøkte var kvinner i alle aldre travelt opptatt med å vanne og luke, og i tillegg til moringa ble det dyrket både papaya, tomater, salat, paprika og andre grønnsaker som var ukjent for en nordboer. Agronom Karen visste å benytte tida til å gi praktiske råd, og hun er veldig opptatt av at kvinnene deler kunnskapene med hverandre. Dette er ingen selvfølge her. Hvis en redder barnet sitt ved å bruke moringablader er det ikke sikkert hun forteller en venninne som sliter med samme problem om erfaringene sine. Årsak/virkning er uvant tankegang, og en tenker heller at det er Gud som rår.

Karen har mange solskinnshistorier om mødre og barn som har fått det bedre på grunn av arbeidet med hagene. Utgifter til brønner og produksjon av gjerde for å holde husdyrene unna er de største utgiftspostene. Dette er vanskelig å finansiere gjennom lokal økonomi, og inntektene fra givere og Norad har derfor stor betydning. For oss er det et privilegium å få se hvordan innsatsen til kollegaer med stor innsikt i lokalspråk og kultur kan endre hverdagen til folk med enkle midler.