I morgen er første uka i Bamako unnagjort, og det er virkelig mye vi har glemt om hvordan det var å leve her i Mali. Etter ei hel uke skulle en jo tro at alt var på plass og at det bare var å kjøre på med arbeidsoppgaver. Slik er det ikke. Selv om vi ikke regner med å ha norsk husstandard her nede, er det likevel ting som må på plass. Sengene trenger madrasser og myggnett er det ikke lurt å klare seg uten. Mye annet utstyr må også til før vi føler at huset er et sted der en kan hvile ut etter travle dager. Samtidig føler en seg fryktelig bortskjemt og storforlangende sammenlignet med f.eks. han som hadde rigget seg til under en presenning i en av byens rundkjøringer. Forskjellene er himmelropende og livet er knallhardt i et land med en av de nederste plassene på FN-listen over levekår. I en tid med aksellererende matpriser blir det stadig vanskeligere å få midlene til å strekke til. Våre problemer dreier seg heller om internett-tilkopling, mobiltelefoner, air-condition og andre vestlige innretninger.
Forskjellene fra sist gang vi var her er store. Da levde vi på landsbygda uten strøm og telefon, og kjøleskapet kom sjelden under 20 plussgrader. Sånn sett er forbedringene kjempestore. Likevel har overgangen vært større enn ventet. Vi tenkte nok at alt skulle gå så greit siden vi har vært her før. Slik var det ikke. Særlig tungt har det vært å kjenne på savnet etter Inger Marie og Ivar Andreas som er igjen i Norge. Det er ikke slik at det går greit å fly langt av sted etter at fuglene har forlatt redet. De kommer alltid til å være en del av oss, og det har vi kjent mye på de siste dagene. Magdelena har også store utfordringer i å finne seg til rette i et liv som er så forskjellig, og der så mange gode venner er så langt unna. At folk stort sett snakker Bambara og Fransk gjør det ikke mye lettere.
Vi er midt i regntida nå, og regnet bøtter ned med jevne mellomrom. Det kjedelige er at det blir veldig fuktig på soverommet da, men det får vi holde ut så lenge det blir gode avlinger til de som dyrker. I dager som kan være tunge prøver vi jobbe oss opp på pluss-siden. De gode tingene er vennlige og gjestfrie folk med smittende humør, gode og tålmodige kolleger, og at vi har en Herre som har lovt å være med i utfordringer og oppgaver som ligger foran.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar