Forskjellene fra sist gang vi var her er store. Da levde vi på landsbygda uten strøm og telefon, og kjøleskapet kom sjelden under 20 plussgrader. Sånn sett er forbedringene kjempestore. Likevel har overgangen vært større enn ventet. Vi tenkte nok at alt skulle gå så greit siden vi har vært her før. Slik var det ikke. Særlig tungt har det vært å kjenne på savnet etter Inger Marie og Ivar Andreas som er igjen i Norge. Det er ikke slik at det går greit å fly langt av sted etter at fuglene har forlatt redet. De kommer alltid til å være en del av oss, og det har vi kjent mye på de siste dagene. Magdelena har også store utfordringer i å finne seg til rette i et liv som er så forskjellig, og der så mange gode venner er så langt unna. At folk stort sett snakker Bambara og Fransk gjør det ikke mye lettere.
Vi er midt i regntida nå, og regnet bøtter ned med jevne mellomrom. Det kjedelige er at det blir veldig fuktig på soverommet da, men det får vi holde ut så lenge det blir gode avlinger til de som dyrker. I dager som kan være tunge prøver vi jobbe oss opp på pluss-siden. De gode tingene er vennlige og gjestfrie folk med smittende humør, gode og tålmodige kolleger, og at vi har en Herre som har lovt å være med i utfordringer og oppgaver som ligger foran.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar