Noen likheter er det mellom Mali og Norge, og en av dem er at skolen startet denne uka. Ja, for vestlige elever vel og merke. Malisk skole starter selvsagt ikke før dyrkingssesongen er over – dvs i oktober. Magdelena synes det var greit å komme i gang med skolen, for det begynte å bli ganske kjedelig å gå sammen med teite voksne som stort sett bare snakker fransk eller rare lokalspråk. Likevel var det ikke fritt for at det var vondt i magen og vanskelig å få sove natt til torsdag.
Torsdagen startet nesten midt på natta. Er en vant med å sove til 10 – halv 11, er det en stor overgang å stå opp litt over 6. Å få kroppen til å gjøre det en vil, greie å spise frokost og få med seg alle sakene er nesten uoverkommelig. Skolen begynner 7:30 og da må vi kjøre før 7 her fra Hippodrome der vi bor. Den amerikanske skolen ligger på andre siden av Niger, og det går en liten halvtime på turen. For at skoleveien skal gå smertefritt har Magdelena blitt utstyrt med privatsjåfør. Han heter Emmanuel og er en trivelig kar fra San-området øst for Bamako.
Skolen har 35 elever fordelt på ulike klassetrinn, og Magdelena er sammen med Isac og Katie på 10.trinn. Amerikanerne er ikke så lett å komme i kontakt med i starten, men vi håper det ordner seg etterhvert. De 6 andre norske elevene er på lavere klassetrinn, men de har med en praktikant på 20 år – og eldre jenter er gull verdt for Magdelena. Etter første skoledag var Magdelena helt utslitt, for dette var ikke som norsk skole. Der driver en jo med sosialisering gjennom bli-kjentaktiviteter, turer og leker. Etter noen uker blir det mer vanlig skole.
Her holdt det med at alle reiste seg og sa navnet sitt. Så var det rett på World Geography på 600 sider. Noen tilpasning i form av tydelig eller langsom engelsk tale var ikke aktuelt. Amerikanere har vel aldri opplevd å ikke kunne språk, i tifelle er det vel de som ikke kan engelsk som eier problemet. Vi regner med at Magdelena er rimelig trygg i engelsk når året er omme. Så mye avslapning er det heller ikke tid til. Skoledagen har en kort pause og en matpause – ellers er det fullt kjør til klokken 14:15.
Vi kostet på oss en tur til badebassenget på et av byens hotell som avslutning på første skoleuke, selv om det bare var 2 dager.
Torsdagen startet nesten midt på natta. Er en vant med å sove til 10 – halv 11, er det en stor overgang å stå opp litt over 6. Å få kroppen til å gjøre det en vil, greie å spise frokost og få med seg alle sakene er nesten uoverkommelig. Skolen begynner 7:30 og da må vi kjøre før 7 her fra Hippodrome der vi bor. Den amerikanske skolen ligger på andre siden av Niger, og det går en liten halvtime på turen. For at skoleveien skal gå smertefritt har Magdelena blitt utstyrt med privatsjåfør. Han heter Emmanuel og er en trivelig kar fra San-området øst for Bamako.
Skolen har 35 elever fordelt på ulike klassetrinn, og Magdelena er sammen med Isac og Katie på 10.trinn. Amerikanerne er ikke så lett å komme i kontakt med i starten, men vi håper det ordner seg etterhvert. De 6 andre norske elevene er på lavere klassetrinn, men de har med en praktikant på 20 år – og eldre jenter er gull verdt for Magdelena. Etter første skoledag var Magdelena helt utslitt, for dette var ikke som norsk skole. Der driver en jo med sosialisering gjennom bli-kjentaktiviteter, turer og leker. Etter noen uker blir det mer vanlig skole.
Her holdt det med at alle reiste seg og sa navnet sitt. Så var det rett på World Geography på 600 sider. Noen tilpasning i form av tydelig eller langsom engelsk tale var ikke aktuelt. Amerikanere har vel aldri opplevd å ikke kunne språk, i tifelle er det vel de som ikke kan engelsk som eier problemet. Vi regner med at Magdelena er rimelig trygg i engelsk når året er omme. Så mye avslapning er det heller ikke tid til. Skoledagen har en kort pause og en matpause – ellers er det fullt kjør til klokken 14:15.
Vi kostet på oss en tur til badebassenget på et av byens hotell som avslutning på første skoleuke, selv om det bare var 2 dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar