Besøk fra Norge

Da er dagen endelig kommet! 4 slitne nordmenn tumler ut fra ankomsthallen på Senou flyplass i Bamako, etter en ganske så anstrengende reise fra Norge. Med stadige flyttinger på avgangene til Norwegian, og politisk streik blant pilotene i Air France, var det spennende til det siste om alt skull gå bra. Men det gjorde det, og det var heftige gjensynsscener mellom Magdelena og venninnene Frida og Anna fra Molde. Bror Ivar Andreas og Ingrid var selvsagt også hjertelig velkomne.

Inger Marie var for anledningen også med i velkomstkomitéen. Hun har jo hatt kanonstart på livet i Mali, og har flyttet inn i en malisk familie allerede. Hver dag går med til å lære bambara, venne seg til maliske måtider, fotballtreninger og jeg vet ikke hva. De er også godt inne i systemet med de grønne Sotramabussene i hovedstaden, og de reiser nå som lokalbefolkningen.

En slik start hadde nok vært i tøffeste laget for de nylig ankomne. De er i stedet innlosjert i vår ringe bolig og ser ut til å finne seg til rette her. Etter en kveld som ble litt for sen, var det lurt å be jentene fri fra skolen dagen etter. I stedet kjørte vi til hotell L`Amitie som vi kaller det, for å ligge litt ved bassengkanten. Det er jo ganske fjernt fra det vanlige livet i Bamako, men nordmenn liker å få litt sol når de kommer fra snø og regn i et novemberkaldt Norge. For oss voksne var det jo topp at Magdelena hadde likesinnede og leke med i vannet, slik at vi fikk litt fri.

Mange inntrykk er sterke når en kommer til et av de fattigste landene på kloden. I hvert gatekryss møter en tiggere, og om kveldene ser en de husløse rigge seg til med noen filler rundt seg på fortauene. Guttene fra koranskolene med sine røde innsamlingsspann treffer en overalt. De samler inn lønn til sin koranlærer, men får nok minimalt selv. Støv, søppel og rot kan også virke overveldende, og det samme gjelder luktene. Dette er langt fra Norge, der alle lukter hermetiseres i vinterhalvåret.

Rart er det nok å oppleve at det er folk i arbeid hjemme hos oss også. Bartolome arbeider i huset, og har ansvar for klesvask, husvask og matlaging. Samuel er vakt og sørger for sikkerhet rundt ”toubabene” som vi hvite kalles her nede. Emmanuel er sjåfør og sørger for at jentene kommer til og fra skolen hver dag. Dette er heller ikke som hjemme. Mange nordmenn har vanskelig for å takle dette i starten, men i et land med kjempestor arbeidsledighet er det viktig å bidra med arbeidsplasser.

Besøket fra Norge har visst fått i oppgave å finne ut av livet i Mali. Det håper vi skal ordne seg i løpet av oppholdet, for vi kan ikke bare oppholde oss ved bassengkanten. Det blir både turer ut på landsbygda og i ulike bydeler av storbyen, så mer av det vanlige livet i Mali blir nok Anna og Frida kjent med etter hvert.