Afrika er ikke som det var. Nå klager de i Oussoubidiagna (landsby i bushen i Vest-Mali – langt fra sivilisasjonen?) over at de har mista Internettforbindelsen ved overgangen til 2009. Jeg prøvde å fortelle om da vi reiste 45 minutt på humpete vei og betalte i dyre dommer for at barna skulle kunne veksle noen få ord med besteforeldrene. Det skjedde via et telefonrør som ble sendt ut gjennom et vindu i bakgården på posthuset i Mahina. Fikk jeg noen forståelse? Neida – vi blir bare fortalt at nå er det andre tider – og visst er det sant!

Utviklingen skjer svært raskt på noen områder på dette kontinentet. Undervisning for alle, nok mat til alle og gode helsetjenester til alle går svært sakte, mens utbygging av mobiltelefoni, internett og fjernsyn går svært raskt. Forstå det den som kan!

En visitt hos den største telefonioperatøren her i Mali – Orange, resulterte i tilbud om mobilt internett. Oussoubidiagna har nemlig hatt mobildekning det siste året, og da bør mobilt internett kunne fungere. Det vet en jo ikke før en har prøvd, men for oss som levde her i en annen tid (10 år siden) er det nesten surrealistisk med internettilgang i bushen. Den gangen forlot en sivilisasjonen da en kjørte forbi bygrensa til Bamako. Nå kan vi bare putte et nettverkskort i pc-en og koble oss til internett fra en fulanerleir der hjulet knapt er tatt i bruk!

Ved å overføre litt penger fra kontoen kan en lese kunngjøringene i Budstikka hver dag, og ved å logge seg på nrk.no kan en høre nyhetene fra Norge når en vil. For 10 år siden var det høytid i heimen da klokka var 1800, for da kunne en fininnstille radioen til å ta opp Utenlandssendinga fra NRK-Norge. Det var 30 minutt med det viktigste som hadde skjedd siste døgnet, blant annet MFK´s plassering på tabellen. Nå er det nesten så kontakten med Norge kan bli for god. Med Skype og MSN kan en ha daglig kontakt med venner i Norge, og vi kan til og med følge forelesningene ved Universitetet i Trondheim ved behov.

All utvikling til tross, er det mye som mangler på at Mali er et godt sted å bo for folk flest. Vi prata med kameramannen i Malisk fjernsyn som fulgte presidenten på Norgesbesøk i oktober, og kan kunne fortelle om harde prioriteringer for å få endene til å møtes. Som mann i familien har han ansvar for at alle i husholdningen har det de trenger, og da er det ikke bare snakk om kjernefamilien. Både foreldre, brødre med koner og unger og slektninger fra bushen inngår gjerne i husholdningen her i Bamako. Et fåtall av disse bidrar til husholdningen, selv om de har inntekt. Dette er eldstemann sitt ansvar. Et slikt system motiverer ikke for innsats, for det er alltids noen i familien som tar ut det lille ekstra som av og til kommer inn. At prisen på de fleste matvarer har økt svært mye det siste året, gjør ikke situasjonen bedre.

Internettforbindelsen vår kan da synes mindre viktig, men like fullt – vi er nordmenn, og jeg husker hvordan jeg reagerte i Norge da Canal+ ikke kunne sende nytt modem før om 3 uker. Derfor er det vel bare å sette seg i bilen og kjøre ut til Orange for å skaffe nettverkskort og abonnement til mobilt internett for mine kolleger i Oussoubidiagna.