Reisebrev fra Øst-Mali

Tor og Ingunn er gode venner fra Molde som lot jul være jul, og kom på besøk til Mali i stedet. For å få vist frem litt av landet la vi opp til en liten tur østover – skjønt liten og liten. Da jeg så på kilmometertelleren etter å ha kommet tilbake, hadde vi kjørt 160 mil. Mali er fire ganger så stort som Norge og avstandene merkes når en skal forflytte seg.

Magdelena og Inger Marie reiste vestover til Bafoulabé i stedet for å være sammen med oss. Ikke mindre enn 16 ungdommer hadde bestemt seg for å møtes i Bafoulabé for felles romjuls- og nyttårsfeiring. Mange av dem gikk sammen på skolen der for 12-15 år siden, så det var nok mange felles opplevelser som skulle gjenoppfriskes.

Som vanlig var reiseleder Nyland seint ute med bestillingene. En kjapp runde med Lonely Planets Guide to West-Africa på lillejuleaften gjorde susen. Dette er jo tiden da turismen er størst her i Mali, og vi var heldige som fikk ordna med overnattinger hele veien. I tillegg til oss og gjestene fra Molde, reiste vi sammen med kollega Karen Ekern fra Oussoubidiagna og hennes 3 gjester.

I mangel på overnatting i Segou, valgte vi i stedet Teriya Bougou, som ligger 30 mil øst for Bamako. Det begynte å mørkne da vi kom til avkjøringa, og de siste 4 milene gikk ute i terrenget. Da går stiene i mange retninger og det er lett å kjøre seg vill, men takket være sporadiske skilt fant vi frem til den lille landsbyen som ligger ved Bani-elva. Stedet ble etablert av en katolsk pater for mange år siden, og er et landsbyutviklings-prosjekt. Turismen har skaffet grunnlag for lokale arbeidsplasser, og miljøvennlige tiltak som egen kraftproduksjon basert på biobrensel er viktige moment. Stedet ligger idyllisk til ved siden av elva, og er omkranset av fulanerleirer på denne årstiden. Inne på området er det lagt til rette for aktiviteter med svømmebasseng og båtutleie. Produksjon av frukttrær er også blant tiltakene som gir inntekter til lokalbefolkningen. Avstikkeren ut i bushen var absolutt verdt omveien, og anbefales til alle dere som tenker på Mali som neste feriemål.

Dagen etter gikk turen videre til Djenne som har vært en viktig by lenge før Kristi fødsel. Byen var et viktig handelssentrum og læresete for islam i middelalderen, og er verdenskjent for moskéen sin. Det er den største bygningen av leire, og er på UNESCOs verdensarvliste siden 1988. Byen ligger på en liten forhøyning i elvedeltaet mellom Bani og Niger. For å komme dit er vi anhengig av en liten fergetur, og det var ikke få landcruisere og busslaster med turister som ventet på å bli fraktet over. Konsentrasjonen av kamerabekledde turister var større enn vi noen gang har møtt her i Mali, og vi prøvde å distansere oss mest mulig fra dem. Likevel var det bare å innrømme at vi ikke var så forskjellige. Djenne er kjent for sin arkitektur i banco (hus av leire), og hotellet vårt var bygd på samme vis. Veggene er ganske tykke, og det kreves mye vedlikehold av fasadene etter regntida. Det er ikke så lett å få vann og elektriske innstallasjoner til å være holdbare i slike hus. Til gjengjeld holder de varmen ute på en helt annen måte enn sement.

Mandag reiste vi videre til Sévaré som ligger rett før Mopti. Her tok vi inn på Mac´s refuge som også kan anbefales for fremtidige Maliturister. Mac er vokst opp i Mali. Foreldrene hans kom til landet sent på 1920-tallet, og startet misjonsarbeid blant Dogonfolket i Sanga i 1931. Selv bodde han i landet til han var 15, men kom tilbake etter et kortere opphold i USA. De siste 10 årene har han drevet hotell. Trivelige rom med det vi vestlige turister synes vi trenger er på plass. Billigere alternativ med seng på taket, er også mulig. Frokost og middag inntas rundt et digert langbord, og er svært kontaktskapende for gjestene. Da vi var der var det gjester fra både Storbritannia, Belgia, Nederland, Sveits, Italia, Frankrike, USA og Japan. Maten tilberedes av lokale produkter av Mac og hans maliske kokk, og er noe vi kommer til å huske med glede. Fra april til juni er det dårlige med turisme, men hotellet stenger ikke selv om Mac reiser til Frankrike på ferie. Virksomheten holder liv i rundt 50 mennesker og da synes Mac det er umoralsk å permittere sine arbeidere. De røde tallene oppveies av plusstallene i turistsesongen.

Romjulsturen vår endte med et annet turistmål i Mali, og det er Dogonland. Det er rangert som Afrikas topp 10 turistattraksjoner av Lonely Planet, og er et must. Vi tok kortversjonen med guidet tur uten overnatting, men fikk likevel se mye av det som særpreger det arbeidsomme folket oppe i fjellene. Nyttårsaften ble feiret med en bedre middag på hotellet og levende musikk på Kora-bar i Segou. Stemningen var høy, og nyttår er en viktig markering for maliere også.