Ta en kikk på videoen til Amadou et Mariam på YouTube - Dimanches a Bamako
Søndag er tiden for bryllup her i Bamako. De siste ukene har det vært sperret av i mange av gatene når vi har vært ute på tur. Store partytelt fylt med stoler er satt opp i gata utenfor gården til brudgommen, og det er selvsagt umulig å komme forbi med bil. Da er det bare å kjøre rundt. Lørdag og tidlig søndag kan en også så de gule drosjene kjøre rundt med PA-anlegg i bagasjerommet, og det er også et tegn på bryllup – for bryllup uten høylydt musikk er utenkelig. Forrige søndag var det bryllup rett utenfor kontoret vårt, og landcruiserne utenfor talte et tydelig språk om en familie med penger og status. Grioter (skald, historieforteller, sanger, lovpriser) var hyrt inn, og bandet talte både koraspillere, elbass, djember og balafon. Det låt fett, og resten av familien hadde problemer med å få med seg undertegnede til badebassenget den dagen.
Nede ved Hotel Mande, hotellet til den gamle fotballproffen Salif Keita, var det også fullt av brudepar forleden søndag. Hotellet ligger i naturskjønne omgivelser nede ved Niger. Det er grønt og frodig, og det er fantastisk utsikt over elva. Ikke rart at brudeparene tar turen for å få tatt sine fotosessions der. Vi stusset litt over den vestlige brudestasen, som til forveksling liknet et norsk kirkebryllup. Film og tv har nok sin påvirkningskraft her også, men det er et byfenomen. På landsbygda er det fremdeles annerledes.
Bryllup i Mali er minst 3 forskjellige ting. En opererer med religiøst bryllup, som kan være både muslimsk og kristent. I tillegg har en selvsagt den offentlige bryllupsseremonien tilsvarende vår sorenskriver. Registrering av bryllupet foregår her. I tillegg har en det tradisjonelle bryllupet som varierer litt i formen fra folkegruppe til folkegruppe. Noen kjører en av disse formene, mens andre kjører alle tre. Hvorvidt ekteparet virkelig er gift, kan da stilles spørsmål ved alt etter hvor mange av disse formene en har vært gjennom.
Staten fokuserer selvsagt på sin offentlige ordning. Der er det bl.a. spørsmål om det er greit at mannen kan ha flere koner (i islam kan en jo ha opptil 4). Hvis begge skriver under på monogami, kan mannen saksøkes av kona hvis han likevel skaffer seg ei ekstra kone seinere. Slik sett gir det offentlige bryllupet noen viktige rettslige rammer rundt ekteskapet. Det muslimske bryllupet, er en greie som mennene styrer med. Her har verken bruden eller andre kvinner noe med seremonien å gjøre, og må holde seg hjemme. Den kristne bryllupsseremonien foregår i kirka og likner ganske mye på slik det foregår hjemme.
Det tradisjonelle bryllupet er imidlertid en mer innfløkt affære. Oftest er det familiene til brud og brudgom som gjør avtale om bryllup, og de involverte har lite de skulle ha sagt. I de tilfellene de har innflytelse, er når mannen er eldre enn bruda og fortsatt har bruda lite hun skal ha sagt. På landsbygda kan jenta være ned i 14 år, og avtale om bryllup kan gjøres enda tidligere. Det er selvsagt variasjoner lokalt, noe denne historien illustrerer. En mann skulle gifte seg med ei jente fra en nabolandsby. Alt var i orden fra familiens side, men de hadde glemt å informere bruda. Da brudesvennene kom for å hente bruda satte hun seg på bakbeina og nektet å være med. Hva skulle brudesvennene gjøre? Hjemme ventet feststemte gjester og en utålmodig brudgom. De tok mopeden og kjørte til neste landsby hvor de traff ei kjekk jente ved brønnen. På spørsmål om hun kunne tenke seg å gifte seg med brudgommen, var svaret bekreftende. Jenta fikk plass bak på mopeden som returnerte hva remmer og tøy kunne holde, og bryllup ble det.
Tradisjonelt bryllup starter ofte med at brudgommens familie gir et visst antall kolanøtter til brudens familie. Deretter forhandles det om brudepris, som ofte kan være svært høy. Brudgommen må gjerne spare i flere år, for å skaffe det som skal til – samme hvor villig bruda er til å slå seg sammen med ham. Noen ganger kan de flytte sammen hvis deler av prisen er betalt, men dette varierer. Grunnen til at det betales brudepris, er at brudens familie mister en arbeider, og dette må kompenseres med penger, kyr eller kameler. Forviklingene som oppstår hvis mannen dør, får jeg komme tilbake til en annen gang.
Søndag er tiden for bryllup her i Bamako. De siste ukene har det vært sperret av i mange av gatene når vi har vært ute på tur. Store partytelt fylt med stoler er satt opp i gata utenfor gården til brudgommen, og det er selvsagt umulig å komme forbi med bil. Da er det bare å kjøre rundt. Lørdag og tidlig søndag kan en også så de gule drosjene kjøre rundt med PA-anlegg i bagasjerommet, og det er også et tegn på bryllup – for bryllup uten høylydt musikk er utenkelig. Forrige søndag var det bryllup rett utenfor kontoret vårt, og landcruiserne utenfor talte et tydelig språk om en familie med penger og status. Grioter (skald, historieforteller, sanger, lovpriser) var hyrt inn, og bandet talte både koraspillere, elbass, djember og balafon. Det låt fett, og resten av familien hadde problemer med å få med seg undertegnede til badebassenget den dagen.
Nede ved Hotel Mande, hotellet til den gamle fotballproffen Salif Keita, var det også fullt av brudepar forleden søndag. Hotellet ligger i naturskjønne omgivelser nede ved Niger. Det er grønt og frodig, og det er fantastisk utsikt over elva. Ikke rart at brudeparene tar turen for å få tatt sine fotosessions der. Vi stusset litt over den vestlige brudestasen, som til forveksling liknet et norsk kirkebryllup. Film og tv har nok sin påvirkningskraft her også, men det er et byfenomen. På landsbygda er det fremdeles annerledes.
Bryllup i Mali er minst 3 forskjellige ting. En opererer med religiøst bryllup, som kan være både muslimsk og kristent. I tillegg har en selvsagt den offentlige bryllupsseremonien tilsvarende vår sorenskriver. Registrering av bryllupet foregår her. I tillegg har en det tradisjonelle bryllupet som varierer litt i formen fra folkegruppe til folkegruppe. Noen kjører en av disse formene, mens andre kjører alle tre. Hvorvidt ekteparet virkelig er gift, kan da stilles spørsmål ved alt etter hvor mange av disse formene en har vært gjennom.
Staten fokuserer selvsagt på sin offentlige ordning. Der er det bl.a. spørsmål om det er greit at mannen kan ha flere koner (i islam kan en jo ha opptil 4). Hvis begge skriver under på monogami, kan mannen saksøkes av kona hvis han likevel skaffer seg ei ekstra kone seinere. Slik sett gir det offentlige bryllupet noen viktige rettslige rammer rundt ekteskapet. Det muslimske bryllupet, er en greie som mennene styrer med. Her har verken bruden eller andre kvinner noe med seremonien å gjøre, og må holde seg hjemme. Den kristne bryllupsseremonien foregår i kirka og likner ganske mye på slik det foregår hjemme.
Det tradisjonelle bryllupet er imidlertid en mer innfløkt affære. Oftest er det familiene til brud og brudgom som gjør avtale om bryllup, og de involverte har lite de skulle ha sagt. I de tilfellene de har innflytelse, er når mannen er eldre enn bruda og fortsatt har bruda lite hun skal ha sagt. På landsbygda kan jenta være ned i 14 år, og avtale om bryllup kan gjøres enda tidligere. Det er selvsagt variasjoner lokalt, noe denne historien illustrerer. En mann skulle gifte seg med ei jente fra en nabolandsby. Alt var i orden fra familiens side, men de hadde glemt å informere bruda. Da brudesvennene kom for å hente bruda satte hun seg på bakbeina og nektet å være med. Hva skulle brudesvennene gjøre? Hjemme ventet feststemte gjester og en utålmodig brudgom. De tok mopeden og kjørte til neste landsby hvor de traff ei kjekk jente ved brønnen. På spørsmål om hun kunne tenke seg å gifte seg med brudgommen, var svaret bekreftende. Jenta fikk plass bak på mopeden som returnerte hva remmer og tøy kunne holde, og bryllup ble det.
Tradisjonelt bryllup starter ofte med at brudgommens familie gir et visst antall kolanøtter til brudens familie. Deretter forhandles det om brudepris, som ofte kan være svært høy. Brudgommen må gjerne spare i flere år, for å skaffe det som skal til – samme hvor villig bruda er til å slå seg sammen med ham. Noen ganger kan de flytte sammen hvis deler av prisen er betalt, men dette varierer. Grunnen til at det betales brudepris, er at brudens familie mister en arbeider, og dette må kompenseres med penger, kyr eller kameler. Forviklingene som oppstår hvis mannen dør, får jeg komme tilbake til en annen gang.
2 kommentarer:
Hei!
Bra at dere er oppe og går med en bra blogg.! Jeg ser at det ikke er bare meg som har problemer med å skjønne alle formene for bryllup og hva de forskjellige har vært igjennom.
lykke til med skole og jobb fremover! Vi skal følge med dere!
Hilser fra Kai-Even, som er ute og kjører buss i helga.
Oddrun
Hei,
Fint med en god blogg, og svært interessant alt dere skriver. Det later i hvert fall ikke til å være noe problem å improvisere litt hvis den tiltenkte bruden ikke er helt med.
Hilsen fra Duene
Legg inn en kommentar